Historie

Historie

Det har bodd folk på Bønå Gård helt siden 1600-tallet, og det er antageligvis den eldste gården i Indre Visten. De første kjente oppsitteren på gården het Bjørn, og han bodder her i fra 1610 fram til 1640-tallet. Gårdens navn kommer nok fra han, for i 1610 ble gården kalt "Bjørnnaa".


Videre har det altså vært drift på gården gjennom alle år. I 1738 skjedde det store ting, da ble det etablert et sagbruk ved gården. Det ble bygget av en etterkommer av dikterpresten Petter Dass. Sagbruket stod peridovis ubrukt, men hadde flere glansperioder da det forsynte mange med nødvendig trevirke.

Blant annet sørget sagbruket for mye tømmer til velkjente Tjøtta Gård.



På begynnelsen av 1900-tallet var det Sivert Olsen som drev sagbruk, gårdsbruk og fiske på Bønå Gård. Han døde i 1916, og da var det dattersønnen Sander Bønå som tok over gården. Sander var bestefaren til Odd Bønå, som holder hus på gården nå.


Fram til 1960 var det en grend med rundt 100 mennesker innerst i Vistenfjorden, så det var mye aktivitet.

På Aursletta, tvers over fjorden for Bønå lå det skole, postekspedisjon og telefrafstasjon. Ungene på Bønå måtte derfor skysses fram og tilbake over fjorden hver dag med båt.


Odd Bønå gikk i klasse med 14 andre elever da han var ung. Han forteller at da vnteren var så kald at fjorden frøs, så måtte ungene gå over med en båtpå slep, i tilefelle isen skulle briste. En spesiell kald vinter lå isen i 12 uker i strekk og da ble det mange turer fram og tilbake over i isen.


Gården har fortsatt flere eldre bygninger, blant annet et 150 år gammelt stabbur.